Muliggjøre tilgang til kapital både til konsernet og dagens eiere
Formålet med utredningen er å foreslå en konsernstruktur som tilrettelegger for en fremtidig strategisk utvikling av Lofotkraft, som ivaretar konsernets kapital- og investeringsbehov fremover samtidig som lokal beredskap og arbeidsplasser kan styrkes og sikres. Utredningen legger opp til at KLPs eierskap i Elmea flyttes opp i morselskapet Lofotkraft, og at det legges til rette for et mulig delsalg av aksjer fra eierkommunene til KLP (Kommunal Landspensjonskasse). Et eventuelt delsalg kan kombineres med en mulig rettet emisjon som tilfører ny ekstra kapital til Lofotkraft-konsernet.
Økt kapitalbehov til eiere og selskap lar seg ikke forene
Kostnaden for fremtidig investeringsportefølje har økt med 4-6 ganger i løpet av de siste tre årene. Det er i hovedsak to årsaker til dette: Krigen i Ukraina og endrede konjunkturer i verden har ført til stor prisoppgang på el-materiell. At Europa i ferd med å gjennomføre det grønne skiftet bidrar til ytterligere prisstigning.
Lofotkraft-konsernet, og nettselskapet spesielt, trenger derfor mer kapital for å gjennomføre egne investeringer enn tidligere beregnet. Samtidig har eierkommunene forventninger til avkastning på kapitalen i konsernet.
Kapitalbehovet til Lofotkraft kan selvfølgelig reduseres ved å ta ned investeringstakten. Styret anbefaler ikke en slik strategi, da det kan svekke leveringssikkerheten i linjenettet, samt dempe bo- og næringsutviklingen i Lofoten.
Vannfallsrettighetsloven legger føringer for eventuelt delsalg
Det vil foreligge begrensninger ved et eventuelt delsalg av Lofotkraft-konsernet. Begrensningene knytter seg til eierskap i vannkraft. Konsernet produksjonsselskap, Lofotkraft Produksjon AS, eier og driver 9 vannkraftverk i Lofoten. Fire av kraftverkene (Solbjørn, Tennesvann, Krokvann og Kvitfossen) har konsesjoner etter den gamle industrikonsesjonsloven, nå vannfallsrettighetsloven. Derfor er det begrensninger knyttet til hvem som direkte og indirekte kan eie disse kraftverkene.
Eierbegrensningen innebærer at så vel morselskapet, Lofotkraft AS, som produksjonsselskapet, Lofotkraft Produksjon AS, må eies med minst 2/3 offentlige eiere. KLP regnes i den forbindelse som privat. Videre er det også en begrensning på hvor mange aksjer KLP eller eventuelle andre private aktører kan eie.
Anbefaler å skille ut kraftstasjoner med eierbegrensninger i eget selskap
Basert på prinsipp om likebehandling av dagens eiere må den frie tredjedelen av aksjene, som iht. konsesjonsreglene er fritt omsettelige, fordeles ut fra eierkommunenes nåværende eierandeler. Prinsippet er viktig fordi aksjene som er fritt omsettelige normalt vil ha en høyere verdi skjer i selskap med eierbegrensninger. En restrukturering av konsernet kan sikre at de omsettelige aksjene kan selges fritt, på tross av eierskapsbegrensninger på fire av vannkraftverkene.
Administrasjonen har derfor utredet muligheten for å splitte konsernet i to søsterkonsern, der de fire aktuelle stasjonene skilles ut i et eget konsern. Dette skal eies av kommunene i Lofoten etter samme eierbrøk som i dag. Stasjonene skal driftes av personell fra Lofotkraft Produksjon, og splittingen vil ikke medføre økt ressursbruk på personellsiden.
Anbefalt modell kan tilføre kapital både til eierne og Lofotkraft
Med en slik restrukturering kan i prinsippet aksjene i «rest Lofotkraft AS» eies av hvem som helst. Forslaget til restrukturering innebærer å flytte KLP sitt eierskap fra Elmea til Lofotkraft, og kombinere dette med en emisjon (tilførsel av kapital til konsernet), og delsalg av aksjer (tilførsel av kapital til de eiere som ønsker det). KLP vil dermed øke sitt eierskap i konsernet, noe de er positive til, gitt at det er ønsket av eierkommunene.
Utredningen skal nå til politisk behandling hos eierkommunene. Det legges opp til en åpen behandling, med unntak av data som er sensitiv for Eierkommunenes forhandlingsposisjon eller konsernets forretningsdrift.
Spørsmål som gjelder utredet modell rettes til konsernsjef Arnt M Winther (tlf 911 50 537/e-post arnt.winther@lofotkraft.no).
Spørsmål om eierskap og politisk behandling rettes til ordførerne i eierkommunene.
